Resident Evil – fortsatt skummelt
Snakket med en kollega i dag om det kommende 3DS-spillet “Resident Evil Revelations” og vi endte kjapt med å diskutere de gamle Resident Evil-spilla.
Vi hadde begge spilt igjennom alle hovedspillene i serien til nå, og det som var lett å enes om var at de første spillene var mye bedre enn de nye. Spesiellt Resident Evil 2.
Mange klager på det de kaller “tank-kontrollen” til de tidligere spillene, og ja, kontrollen er ganske spesiell. Men hvis man velger å hoppe over spillet på grunn av litt uvante kontroller, går man sannerlig glipp av noen fantastiske spill.
Etter praten vår i dag bestemte jeg meg for å spille litt Resident Evil når jeg kom hjem fra jobben. Valget endte på “Resident Evil: Director’s Cut” til PSP som jeg lastet ned fra PSN for en tid tilbake. Grafikken hadde holdt seg overraskende bra syns jeg, med tanke på at alle bakgrunnene er forhåndsrendret så er det bare figurene som er i “gammeldags” 3D. Greit nok, de har ikke lip-sync og følelsene fra L.A. Noire, ei heller skuespilltalentet, men du som det er noe eget over den cheesy dialogen i “Resident Evil”.
Det er vanskelig å si om Capcom gjorde dette med vilje eller ikke, men nå i ettertid kan det kanskje virke som akkurat det. “Resident Evil” føles mer som en parodi på zombiefilmer nå enn noensinne, og det er rart med det, men jeg syns det dårlige skuespillet fungerer. Dog på et mer humoristisk plan enn på et følelesmessig plan.
Musikken hadde jeg nesten glemt hvor bra er, der jeg satt med headsettet på skvatt jeg rett som det var av raske endringer i musikken og brå, ekle lyder. Selv på steder der jeg vet at “nå kommer det!” var det vanskelig å ikke skvette i det hele tatt. Tiltross for den lille skjermen på PSP-konsollen, så ble opplevelsen veldig bra med lyden via et headset. Det var virkelig sånn at jeg levde meg inn i historien jeg har opplevd mang en gang. Være seg på PS1 eller i den nyere oppussede versjonen til Gamecube.
Er det en ting jeg savner fra de nyere “Resident Evil”-spillene så er det gåtene. De er kanskje ikke mensa-grade, men det er heller ikke jeg. Personlig syns jeg gåtene i de tidligere spillene var både gjennomførte og til tider ganske vriene. Det er lett å se at Capcom har valgt å legge fokuset på det vestlige markedet, og det de tror vi i vesten forventer av et spill i dag. Spesiellt nå som Capcom ikke er langt unna med et “Resident Evil”-FPS, der man spiller som de slemme.
Aldri før har jeg vært mer usikker på fremtiden til “Resident Evil”. Forhåpentligvis vil både Revelations og det nylig annonserte “Resident Evil 6″ vise at Capcom fortsatt vet hva survival horror innebærer. For etter “Resident Evil 5″ er jeg redd for at de ikke fikk frem det spesiellt godt. Med mindre survival horror innebærer å skyte alt som rører seg til det ikke lenger gjør det. Et lite tips fra meg Capcom, det gjør det ikke…
Stikkord: Capcom, director's cut, nemesis, PS1, resident evil, resident evil 2, resident evil 3, resident evil 4, resident evil 5, resident evil 6, resident evil revelations, sony, survival horror
You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.
